Logisk saltomortale om religion og vitenskap

Denne kronikken er et svar på en artikkel som Jens Ådne Rekkedal Haga hadde i utgave 2/06 av Argument. Det kommer på trykk i neste utgave av tidsskriftet som kommer rett rundt hjørnet. Løp og kjøp!

Logisk saltomortale om religion og vitenskap
Jens Ådne Rekkedal Haga tar oss med på biologi-ekskursjon i Argument 2/06. Han besøker parasittinfisert kreps og kristne kreasjonister, og konkluderer med at de er to alen av samme stykke. Det som kunne vært en interessant artikkel om hvorfor kreasjonisme og intelligent design ikke er vitenskapelig, blir i stedet et potpurri av logisk akrobatikk, god gammel senmoderne religionskritikk og uvitenskapelig blottlegging av Hagas egne antipatier mot religion.

The good
For det første: Jeg mener personlig at kreasjonismen fortjener verbal juling, så det skal Haga få ros for. Kreasjonisme og dens yngre bror intelligent design er delvis uetterrettelig, delvis kunnskapsløs, men helt uvitenskapelig. Det viktigste ankepunkt mot kreasjonismen er at den fremsetter påstander som aldri kan etterprøves vitenskapelig.

Men der slutter dessverre rosen til Haga. For Haga bruker kreasjonistene han har møtt på Fredrikke-plassen som stråmann og representant for alle de 5,5 milliarder mennesker som faktisk er religiøse. Det er et drøyt stykke.

The bad
Det blir verre når vi ser nærmere på Hagas bruk av metaforer: Han sammenligner religion med parasitten. Samtidig bedyrer Haga at han ikke bruker ordet parasitt i negativ forstand. Da er jeg fristet til å spørre Haga om han kanskje kunne ha sammenlignet religion med andre organismer i biologien. Han kunne sammenlignet religion med bakteriefloraen som bor i magen, eller med bakterien som flyttet inn i cellen og ble til mitokondrien. Disse organismene lever i et symbiotisk forhold med bæreren, dvs at begge har gjensidig nytte av forholdet. Tilsvarende vil religiøse mennesker hevde at de har nytte av deres religion. Men Haga velger altså parasitt og Haga vet Sannheten: de lider av en «falsk tro», av en parasittisk infeksjon.

Det er kan hende mulig å argumentere for at religion er parasittisk. Hovedproblemet med Hagas resonnement er at han ikke gjør det. Han starter med å male et bilde av en stakkars parasittinfisert kreps uten kontroll over hvor den flyr, så krøssklepper han krepsen med kristne kreasjonister på Fredrikkeplassen, og så krøssklepper han tilbake til parasittinfisert kreps igjen. Frekt, frekt, herlig frekt.

Spørsmålene som forblir ubesvart er: på hvilken måte mener Haga at religion er parasittisk og hemmer mennesket? Blir mennesket mindre lykkelig av religion? Får det færre barn? Hans valg av parasitten som bilde blir hengende i løse luften, og tjener bare til å vise verden at han personlig misliker religion. Noe som forsåvidt er en fair sak, men det kvalifiserer neppe til å stå under overskriften ‘vitenskap’.

The ugly
Men virkelig ille blir det først når man leser underteksten. Hans resonnement er at religion er en mememetisk pakkeløsning som hindrer utfoldelsen av fornuften. Med andre ord: Haga selv er fri for den slags hemmelser og parasitter. I motsetning til parasittinfiserte religiøse mennesker er Haga som ateist en fullt rasjonell representant for «Die reine Vernunft». Når Haga hevder at alle religiøse er infisert av memer, men at han selv slipper unna memenes innflytelse, er det en logisk saltomortale i premieklassen.

Det vil være svært lett å påvise at de samme memetiske mekanismene som medførte at jeg ble en kristen, medførte at Haga ble en ateist. Et av ateist-memets mest fortreffelige kvaliteter (som mem) er at den gir bæreren en distinkt opplevelse av rettroenhet og bedrevitenhet overfor 85% av verdens befolkning som er religiøse. Hele hans artikkel kan memetisk analyseres som et forsøk på spre dette memet til andre. På samme måte som min artikkel kan sees på som forsøk på spre et annet mem.

Skille mellom religion og vitenskap
En problematisk side ved ateismen er at den ikke skiller mellom religion og vitenskap. For ateisten er religionen underlagt og forklart av vitenskapen. Interessant nok speiler ateisten i så måte kreasjonisten og fundamentalismen. For fundamentalisten skal vitenskapen underlegges religionens dogmer.

De av oss som ikke befinner seg i noen av disse ytterpunktene ser at religion og vitenskap er to inkomensurable størrelser, «and never the twain shall meet». På samme måte som kreasjonismens forsøk på å anpasse vitenskapen til religionen bør avvises som uvitenskapelig, bør vi også avvise ateismens forsøk på å bruke vitenskapen på å motbevise religionen som uvitenskapelig. Biologen og lederen for Human Genome Project, Francis S. Collins skrev nylig en bok med navnet ”The Language of God: A Scientist Presents Evidence for Belief”. I et intervju med Salon etter boklanseringen sa han følgende: ”Science investigates the natural world. If God has any meaning at all, God is outside of the natural world. It is a complete misuse of the tools of science to apply them to this discussion.”

Det er ingen nyhet at ateister prøver å motbevise religion ved å bruke vitenskap, eller vitenskapaktige påstander. Heller ikke de nyeste bøkene til ateismens fanebærerne Dawkins og Dennet gjør fint lite annet enn å pakke inn gammeldags senmoderne religionskritikk i ny språkdrakt.

Et lite påaktet faktum som sansynligvis er en nyhet for Haga, er dette: religionssosiologer forteller oss at mens vi lenge har trodd at sekularisering går hånd i hånd med modernisering, har vi siden 1970-årene sett at denne teorien er blitt kraftig falsifisert. Peter L. Berger og andre skriver om vi i løpet av de siste tiår har sett en desekularisering av verden. Myten om at vitenskap gjør religion overflødig har mistet sin kraft.

4 kommentarer

Filed under religion, vitenskap

4 responses to “Logisk saltomortale om religion og vitenskap

  1. Jeg har ikke lest Hagas kronikk, men har noen kommentarer til din egen kommentar:

    «For ateisten er religionen underlagt og forklart av vitenskapen. Interessant nok speiler ateisten i så måte kreasjonisten og fundamentalismen. For fundamentalisten skal vitenskapen underlegges religionens dogmer.»

    Forskjellen ligger i at vitenskapen når som helst kan endres og stiller seg laglig til for hugg – «prove me wrong». Religionen sier derimot at A og B er evige sannheter som hverken kan forklares, motbevises eller stilles spørsmålstegn ved. En vitenskapsmann kan invitere med en religiøs for å forklare observasjonene, mens det ikke er rom for noen invitasjoner den andre veien. Derfor er ikke idéen om vitenskapelig beskrivelse av religion noen speiling av fundamentalistenes ønske om å styre vitenskapen.

    «De av oss som ikke befinner seg i noen av disse ytterpunktene ser at religion og vitenskap er to inkomensurable størrelser, “and never the twain shall meet”. «

    Jeg kan dessverre ikke se et eneste argument for å ikke la disse to møtes, bortsett fra den muligens feilaktige påstanden om «speiling.» Det er forøvrig mer normativt («vi bør ikke gjøre det») enn det er en konklusjon av at vitenskapen ikke kan si noe vettugt om religion.

    «If God has any meaning at all, God is outside of the natural world. «

    Dette er ingen logisk tankerrekke.

    1: Det kan være at Gud ikke finnes.
    2: Hvis Gud ikke finnes gir det (kanskje) ingen mening å beskrive ham med vitenskap.
    3: Derfor er det galt å forsøke å beskrive Gud med vitenskap.

    Premisset her er jo at Gud finnes. Og hvorfor tror vi at Gud finnes? På grunn av alle observasjonene: de personlige følelsene av at gud finnes, at så mange tror, etc. Det Dawkins og Dennet gjør er å forklare observasjonene med vitenskap. Ergo blir det meste av grunnlaget for å påstå at Gud finnes stående uten noe fundament, og selv om vi ikke har motbevist Guds eksistens har vi fjernet en god del av grunnlaget for å tro.

    Du kan like det eller ikke like det, men jeg ønsker meg flere argumenter for å ikke beskrive religion med vitenskap🙂

    Forøvrig en veldig bra blogg du har her. Glad jeg kom over den.

    PS: Du nevner både Dennett og Dawkins, så jeg lurer på om du beskylder Haga først og fremst for å ikke begrunne sine påstander – eller om du klager over at du ikke skjønner hva han snakker om? Jeg har selv beskrevet dette med religiøse memer på min egen blogg; det kan jo være verdt et besøk om du eller andre skulle ønske å skjønne mer om den rare parasittankegangen til Haga🙂

  2. Religion og vitenskap møtes ikke, sier Anders, og dette er vel det eneste i kronikken jeg er uenig i.

    Hva er forholdet mellom kunnskap erhvervet ved tro og kunnskap erhvervet ved fornuft (herunder naturvitenskap)? Deres domener overlapper til en viss grad, vil de fleste hevde. Det gir oss tre kategorier kunnskap: 1) Kunnskap vi får ved tro, og som ikke kan nås ved fornuft alene. 2) Kunnskap som kan nås både ved tro og fornuft. 3) Kunnskap vi bare får ved fornuft og vitenskap.

    Eksempler innen hver kategori: 1) At Jesus døde for våre synder. 2) Eksistensen av en objektiv morallov. 3) Kvantefysikk.

    Nicolas kritiserer den siterte påstand om at “If God has any meaning at all, God is outside of the natural world. “ I kronikken er den ganske riktig ikke argumentert for, men det lar seg bevise at hvis Gud eksisterer, er han utenfor universet (dvs. en logisk tilbakevisning av panteismen).

    Til slutt; hvis vitenskap kan påvise at religioners utbredelse og virkning i noen grad kan forstås ved at religionene analyseres som «memer», er dette ikke jevngodt med en tilbakevisning av religioners krav om å være sanne.

    Hvis jeg for eksempel forklarer hvordan Pytagoras kom fram til sine setninger om rettvinklede trekanter ved hjelp av psykologi, sosiale omstendigheter, etc., er dette på ingen måte noe bevis for at disse setningene er feilaktige.

  3. Så morsomt at jeg er (nesten) enig med deg i noe, Morten🙂

    «Nicolas kritiserer den siterte påstand om at “If God has any meaning at all, God is outside of the natural world. “ I kronikken er den ganske riktig ikke argumentert for, men det lar seg bevise at hvis Gud eksisterer, er han utenfor universet (dvs. en logisk tilbakevisning av panteismen).»

    Det er jeg helt enig i. Poenget mitt var at dersom man skal bruke Guds potensielle eksistens som et argument for å ikke forsøke å beskrive religion med vitenskap, så har man som et premiss at Gud finnes.

    «hvis vitenskap kan påvise at religioners utbredelse og virkning i noen grad kan forstås ved at religionene analyseres som “memer”, er dette ikke jevngodt med en tilbakevisning av religioners krav om å være sanne.»

    Tja. Man har jo ikke bevist at religionene tar feil ved å komme med en annen forklaring på det observerte, det er jeg enig i. Men samtidig må vi huske at verdens religioner har forbausende få argumenter som taler sin sak, med unntak av argumenter som «en milliard muslimer kan vel ikke ta feil?» og «fordi det står i Boken min; du kan ikke stille spørsmål ved dette!».

    Med memer har man kommet med en forklaring på religion som fenomen – noe som burde omfavnes av alle som mener alle religioner bortsett fra deres egen tar feil. Eller?

  4. Hei Nicolas,

    Hyggelig du liker bloggen! Ikke så ille din heller. Likte Shakespeare-sonetten fra Vladivostok-boken.

    Jeg har tatt en avgjørelse om at jeg ikke ønsker at bloggen skal handle om kristen tro eller apolegetikk. Fordi jeg tror det er viktig at en blogg har en viss avgrensning i tema, men også fordi jeg synes det er så mange andre temaer som jeg heller har lyst til å bruke tiden min på.

    Hvorfor la jeg så ut kronikken min her? Jo, hvis du leser kronikken nøye, vil du se at jeg ikke argumenterer for en spesifik religion. Det jeg argumenterer mot er misbruk av vitenskap – fra både kreasjonister/ID og ateister. Jeg argumenterer for at begge grupper anlegger et instrumentelt forhold til vitenskap, som er uredelig:

    Kreasjonister/ID misbruker og tilpasser vitenskap for å «bevise» at det må finnes en Gud. På samme måte misbruker ateister vitenskap for å «bevise» at Gud ikke finnes.

    Som etterkrigstidens største forsvarer av evolusjonsteori Stephen Jay Gould sa det i en bokanmeldelse i Scientific American:

    «To say it for all my colleagues and for the umpteenth million time: science simply cannot (by its legitimate methods) adjudicate the issue of God’s possible superintendence of nature. We neither affirm nor deny it; we simply can’t comment on it as scientists.»

    og videre:

    «Forget philosophy for a moment; the simple empirics of the past hundred years should suffice. Darwin himself was agnostic (having lost his religious beliefs upon the tragic death of his favorite daughter), but the great American botanist Asa Gray, who favored natural selection and wrote a book entitled Darwiniana, was a devout Christian. Move forward 50 years: Charles D. Walcott, discoverer of the Burgess Shale fossils, was a convinced Darwinian and an equally firm Christian, who believed that God had ordained natural selection to construct a history of life according to His plans and purposes. Move on another 50 years to the two greatest evolutionists of our generation: G. G. Simpson was a humanist agnostic. Theodosius Dobzhansky a believing Russian Orthodox. Either half my colleagues are enormously stupid, or else the science of Darwinism is fully compatible with conventional religious beliefs—and equally compatible with atheism, thus proving that the two great realms of nature’s factuality and the source of human morality do not strongly overlap.»

    Resten finner du her: http://www.stephenjaygould.org/reviews/gould_darwin-on-trial.html

    Du får tilgi meg for at jeg ikke besvarer en del av dine konkrete spørsmål. Jeg tror du vil få svar på et par av de hvis du leser den opprinnelige artikkelen og så leser min kronikk på nytt.

    I samme slengen vil jeg utfordre deg, Nicolas: les den nye boken til biologen, eks-ateisten og lederen for Human Genome Project Francis S. Collins, der flere av de spørsmål du ønsker besvart blir tatt opp. Jeg ser frem til å høre hva du synes!

    Og hvis du var i tvil, ja jeg har lest bøker av både Dawkins og Denett. Og jeg kan fortelle deg at var ganske trøttende lesning. Felles for de begge er at de benytter seg av ganske lett gjennomskuelig stråmann-logikk. Men det blir direkte pinlig blir det når de bretter ut sin bedreviter-holdninger. En illustrasjon på denne holdningen er deres ønske om å ikke lenger bli kallt ateister, men for «brights» (opplyste). Please, gimme a break… Eller, for å si det som i forrige Southpark-episode: Oh, Science!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s