Ideologi basert på primitive misoppfatninger

Frederic Bastiat var en fransk filosof, økonom og parlamentariker som er kjent for sine skarpe essays og satiriske parabler for lovstyre og frihet og mot sosialisme og merkantilisme. Han satt på venstresiden i parlamentet hvor han følte seg mer hjemme enn blant landeierne og det proteksjonistiske borgerskapet. Mest kjent er han for sin bok Loven som ble gitt ut i 1849, året før han døde av tuberkulose. Loven er et oppgjør med «idiotisk grådighet og falsk filantropi». Idiotisk grådighet er «beskyttende tariffer, subsidier, garantert inntekt», og «falsk filantropi» er «garanterte jobber, stønad og velferdsmodeller, offentlig utdanning, progresiv skatt, fri kreditt og offentlige bedrifter».

Et sitat:

Socialism, like the ancient ideas from which it springs, confuses the distinction between government and society. As a result of this, every time we object to a thing being done by government, the socialists conclude that we object to its being done at all.

We disapprove of state education. Then the socialists say that we are opposed to any education. We object to a state religion. Then the socialists say that we want no religion at all. We object to a state-enforced equality. Then they say that we are against equality. And so on, and so on. It is as if the socialists were to accuse us of not wanting persons to eat because we do not want the state to raise grain.

Hvor kommer disse primitive misoppfatningene fra? Økonomiprofessor Arnold Kling ved George Mason University oppsummerer det slik i notatene til en innledende forelesning i ECON100:

Why economics has to be learned–overcoming «folk economics»

As hunter-gatherers, we learned economics that no longer applies

Hunter-gatherer Society Modern Society Primitive Misconceptions
Strangers are threats We depend on strangers International trade helps them, not us
Goods are taken/shared Goods are produced/traded Producers are thieves
One’s gain is another’s loss Gains from trade, growth Only redistribution affects wealth

Det er i år 158 år siden boken til Bastiat kom ut. Fremdeles finnes det mye av det Bastiat ville kalt «idiotisk grådighet» (særinteresser/proteksjonisme) og «falsk filantropi» (sosialisme).

Men i Frankrike i 1849 satt proteksjonistene og sosialistene på hver sin side i det franske parlament og kranglet.

I Norge i 2007 sitter proteksjonistene og sosialistene rundt samme bord.

 

Regjeringen Stoltenberg 2

3 kommentarer

Filed under proteksjonisme, sosialisme

3 responses to “Ideologi basert på primitive misoppfatninger

  1. Kanskje på tide å innse at staten har mange funskjoner?

    1. Konfliktmoderator. Vi trenger en sterk stat med legitimitet for å moderere konflikter i dagens løse samfunn. Altså trenger vi en legitim stat med klare sanksjonsmidler og et forutsigbart rettsapparat.

    2. Staten skal korrigere markedssvikt. Det perfekte teoretiske marked finnes ikke. Altså trenger vi en stat med kompetanse, virkemidler, og en effektiv feedbackmekanisme for å sikre at markedene fungerer så godt som mulig.

    3. Staten skal kompensere tapere. Enten man oppfatter seg som taper grunnet markedssvikt eller utilstrekkelig konfliktmoderering , begge skjer ofte, eller som følge av en ellers legitim utvikling, vil det være hensiktsmessig å kompensere tapere i en slik grad at samfunnets stabilitet ivaretas og grupper i samfunnet kan omtille seg.

    4. Forutsigbarhet og trygghet. Forutsigbare samfunn er en forutsetning for at samfunnsaktører tar rasjonelle valg, og oppfører seg i henhold til akepterte normer. Staten spiller en svært viktig rolle i å sørge for trygghet og forutsigbarhet i et samfunn.

    Dermed blir demokrati, i en eller annen form, nødvendig for å sikre stabilitet på lang sikt, fordi man sikrer en effektiv feedbackkanal gjennom en åpen politisk debatt og fordi potensielt ekskluderte har relativt lett for å få sin stemme hørt, og bli kompensert.

    Siden demokratiet har evne til å respondere på det folk mener er viktig, vil man selvsagt prøve å møte disse krav med de virkemidler man har. Disse virkemidlene er mange, proteksjonisme og subsidiert utdanning er kun noen av dem. Slikt sett er det slett ikke så rart at «sosialister» og «proteksjonister» sitter rundt samme bord. De som tror at subsidier og proteksjonisme kun er uttrykk for særinteressers grådighet og statlig detaljstyring har misforstått en viktig ting: Vi trenger kun et demokrati så lenge politikere har virkemidler til å oppfylle velgeres og skattebetaleres krav. At mange av disse virkemidlene kan, og blir, misbrukt av særinteresser må vi faktisk leve med, og det er kun i et åpent demokrati vi kan synliggjøre og bekjempe det.

    Til slutt vil jeg også kommetere følgende:

    1. Vi trenger internasjonal handel, globalisering er en vitkig del av vår felles velstandøkning. Men, den burde vært mer demokratisk styrt, slik at globaliseringstendensen i større grad gjenspeiler menneskers generelle interesser, og ikke særinteresser for noen vestlige regjeringer, selskaper, og skattebetalere.

    2. Vi er alle produsenter, og vår produksjon danner ryggmargen både i vår felles økonomi, og i samfunnet som helhet.

    3. Redistribusjon er ofte en hensiktsmessig del av en større pakke for å bekjempe fattigdom og øke velstanden for «folk flest». Redistribusjonstiltak er sjelden særlig effektive hvis de ikke samtidig er akkompagnert av tiltak som styrker, eller opprettholder, vekst, og tiltak til å fremme vekst blir ofte langt mer effektive dersom de akkompagneres av redistribusjonstiltak.

    Heligvis lever vi i en stor gråsone som stadig endrer karakter. at noe var lurt for 10 år siden behøser ikke å bety at det er lurt i dag, og vice versa. Å kalle protekjsonisme for «idiotisk grådighet» og sosialisme for «falsk filantropi» var kanskje en korrekt observasjon i Frankrike for 158 år siden, men jeg tviler sterkt på at det samme er tilfelle for Norge i dag.

  2. Protagonisten

    Gode Tord,

    Vi to har mye å snakke om. På tide å drikke øl en dag.

    Fordi sola skinner ute og fordi jeg skal på Wood’en og se Korn, blir det et litt kortere svar enn det du fortjener:
    Jeg er enig med mye av det du sier om statens oppgaver. For staten er heldigvis ikke «ond». Men den er heller ikke «god». Vi trenger en mer pragmatisk og mindre emosjonell forståelse av staten. Staten er en organisasjon med spesielle privilegier som legal bruk av vold, tvang og konfiskering av penger. Disse privilegiene har staten for å løse de oppgaver som ikke kan gjøres individuelt, eller i sivile sammenslutninger. Og det fins oppgaver som løses best ved at de er skattefinansierte, (men ikke av den grunn nødvendigvis drevet av staten).

    Men som Bastiat ville sagt det:
    I et demokrati uten avgrenset kompetanse eksisterer det en alltid tilstedeværende fare for at flertallet (eller et ressurssterkt minoritet) vil utnytte statsapparatet utbytte mindretallet på legalt vis, men ikke av den grunn på legitimt vis.

    Særinteresser kan kan stikke kjepper i hjulet for at folk skal kunne kjøpe konkurrerende bedre eller billigere varer. Sosialister kan ta fra en gruppe og gi til en annen i den (falske) tro at de hjelper den andre.

    Hvis du tar deg tid til å lese Loven som jeg her linket til i innlegget mitt (det tar deg maks 30 min), så er jeg ganske sikker på at du vil finne ut at svært mye av det han skriver om er skremmende gyldig også i dag.

    For på et område mener jeg bestemt at du tar feil, Tord. Og det er når du sier «at noe var lurt for 10 år siden, behøver ikke å bety at det er lurt i dag».

    Da vil jeg spørre: Hvorfor det? Hva er det som gjør at de prinsipper og ideer som var gyldige for ti eller 150 år siden ikke er gyldige nå?

    For å ta proteksjonisme og sosialisme som eksempel. Man kan kanskje på et vitenskapsfilsofisk plan kan si «selv om proteksjonisme og sosialisme ikke har fungert i historien til i dag, så er det mulig at det kan fungere i fremtiden». Men hvis dette er sant, så er kunnskap om samfunnet umulig: all vår kunnskap om samfunnet bygger alene på erfaring.

    Intet er nytt under solen: Proteksjonisme er og blir idiotisk grådighet, sosialisme er og blir falsk filantropi og lykken er og blir å være sammen med tusenvis av andre og høre på musikk!

  3. Hei!

    Joda, jeg har da lest en del av Bastiat før, og han har en god del å komme med. Jeg klassifiserer meg jo tross alt som liberalist.

    Selvsagt vil mange hevde at det eksisterer prinsipper som er universelt gyldige. Dette mener jeg ofte er feil, desverre. Samfunn endrer seg, og det gjør også produksjonsmønstrene, markedstruktur, og maktforhold. Heldigvis, vil jeg si, det beviser jo bare at vi lever i ikke-statiske samfunn, med mulighet for en positiv utvikling. Altså. desverre har vi ikke universelt gyldige prinsipper, noe som er trist, fordi vi har dynamiske samfunn, noe som er flott.

    Jeg burde selvsagt ha lagt til en meget lang post her, men, som deg, det har jeg ikke tid til akkurat nå. I stedet sender jeg deg en liten sak jeg skrev for en tid tilbake, hvorjeg gir uttrykk for en del av mien holdninger😉

    Ellers burde vi absolutt ta en øl en dag!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s